Vi hadde en bilsele liggende som var altfor stor til Aurora, men jeg modifiserte den litt(det som ikke kan fikses med brunteip og gummistrikk er ikke verdt å ha), og den passet...nesten, på et vis. På mandag skal vi få tak i en ordentlig sele. Aurora går veldig fint i bånd når man først har kommet seg litt bort fra hjemmets lune favntak; de første femti meterne sitter hun på rompa eller trekker mot døren, men når man altså har kommet seg litt unna, så utviser hun stort mot og stor opplevelseslyst. I dag hadde jeg kamera med, så da gikk vi på hjemmebesøk til Hanko Jr., og de lekte en stund. Vi syntes egentlig det var forbausende brutalt, men det var ikke mye klynking å høre, så kanskje de liker det litt hardt. Hanko Jr. endte opp med et lite rift på nesen, men det så ikke ut til å affisere noen av dem i større grad. Aurora var veldig forsiktig først, og ville ikke leke noe særlig, så Hanko Jr. tok kontrollen og tynte Aurora en stund, som var veldig tøff når hun satt mellom bena mine, men ikke så tøff når jeg var et par meter unna. Da hun var blitt litt husvarm og oppdaget at jeg hadde begynt å filme, tok hun derimot av og ga Hanko Jr. litt å tenke på.
