I dag har Aurora lekt med Hanko Jr., en boxer som er 4 dager eldre enn Aurora, og som akkurat har flyttet til nabolaget, det var litt skummelt først, men så ble det kjempemorsomt! De er på omtrent samme størrelse, og jeg tror de kan bli veldig fine kamerater! :)
Udugelig og urutinert som jeg er, så glemte jeg selvsagt å ta med fotoapparatet, men i morgen har vi en ny lekedate, så da skal jeg huske det.
I dag er hevelsen nesten helt borte, bare en liten kul er igjen. Aurora er stadig i storslag, så vi prøvde oss på Ligg Uten Leverpostei, men det var ikke helt vellykket :) Sitt sitter som en sliten same i en stressless, ta pent også, og slipp begynte vi med nå, så det kommer etterhvert. Vi ble jo litt slitne av alt dette øvingstullet, så da tenkte jeg det var en god ide å øve på å være alene i buret. Aurora gikk inn, gnagde litt på kanten, jeg lukket døren, og gikk ut i fem minutter. Da jeg kom tilbake, sov Aurora som en stein! Kjempegreier :)
Aurora er tøff. Tøffere enn toget! Hun kan være skeptisk til en del ting, men det går fort over, og hun er absolutt ikke redd, og muligens for tøff for sitt eget beste. En av nabolagets hunder, som min mor har brukt å passe, hadde rømt hjemmefra, og kom på besøk i morges. Dette er en forholdsvis vanlig foreteelse, hun kommer og setter seg på verandaen vår, og der sitter hun til min mor gir henne en brødskalk eller noe. I dag kom hun mens Aurora og jeg var ute og lekte i hagen. Aurora var selvfølgelig ikke særlig imponert over denne svarte, tykke hunden, og kastet seg rett i kjeften på henne. Den fremmede hunden knurret, og jeg fikk Aurora unna. Så skjer det et eller annet som drar oppmerksomheten min bort i to sekunder, og da er selvsagt Aurora på leketur igjen, men denne gangen fikk den sorte tykksaken nok, og la Aurora i bakken. Bra, tenkte jeg først, men hun ga seg dessverre ikke der, og bet stakkars lille Aurora i leppen! Jeg skyflet inntrengeren unna og tok mitt lille vidunder i armene for nærmere undersøkelse, og det viste seg at hun hadde fått et lite kutt på utsiden, og et lite rift på innsiden av leppen. Vi ble værende på stedet et par minutter, Aurora roet seg fort, og så lekte vi oss inn igjen. Det som var bra med episoden var å se hvor fort Aurora avreagerte og ble kvikk og uredd igjen, utrolig imponerende! I tillegg ser jeg hvor fort slike ting skjer, og at man ikke kan slippe de av syne et sekund.
Aurora har hovnet en del opp i leppen, men hun tygger og spiser og leker og oppfører seg helt fint, så jeg har ikke vært hos dyrlegen. Vi får se hvordan det ser ut i morgen. Ellers er det viktig å få sosialisert henne ekstra godt med ekstra trygge hunder i tiden fremover slik at hun ikke reagerer aggressivt på fremmede hunder i fremtiden. Aurora er som sagt så tøff at jeg tror og håper dette kommer til å gå veldig bra!
EDIT: Noen timer senere er hevelsen nesten helt borte, og Aurora er i toppform! Så langt har vi lært oss:
-Kom. Dette fungerer best ute, inne er det: Men...jeg ER jo her...nesten!
-Sitt.
-Ligg. Fungerer best med leverpostei.
-Ta pent. Fungerer forbausende ofte!
-Sitte pent og vente på 'værsågod' før vi spiser mat.
Det neste vi skal lære oss er å være alene, og å bli. På leketøysfronten er en enkel pappeske kjempegøy, og leverpostei er nydelig, begge fungerer som motivator for innlæring.
Desverre skjønte jeg alldeles ikke at jeg måtte ha et minnekort(?), så jeg kan bare ta 5-6 bilder av gangen, foreløpig . Men ellers er det fint, veldig lite og masse knotter og greier :p
Aurora stortrives, i dag har vi hilst på barn, barn på sykkel, og en kattunge og så har vi klatret i en stor sandhaug og balansert på tømmerstokker. Jeg er storimponert over Aurora og måten hun takler alt på, det er helt utrolig å se. Ute er det full turbo, inne er det stort sett veldig rolig, og det er helt herlig :) Vi har begynt å øve på innkalling, og i morgen skal vi se om vi lærer oss å sitte.
Den dunkle belysningen i kabinen gjorde det vanskelig å se på klokken til mannen ved siden av meg, en korpulent danske som var svært skeptisk til å skulle sitte ved siden av en hund på flyet. Han mente at de luktet stygt og lagde så mange ulyder, og det var da virkelig ikke dette han hadde betalt for, og så bannet han og svor på dansk til flyverten, som taklet det hele ved å sette seg ned og dra en, i mine øyne, lite overbevisende imitasjon av en barnehageonkel, men det funket fint for dansken, som sovnet umiddelbart etter takeoff, og produserte mye mer støy og lukt enn det Aurora gjorde!
Da vi nærmet oss Tromsø, så begynte Aurora å røre på seg, og klynket og bar seg litt for første gang, og jeg stakk hånden ned i vesken og strøk henne litt. Like etterpå kom det en beskjed fra kapteinen: 'Mine damer og herrer, hvis dere tar en titt ut av vinduet nå, spesielt dere som sitter på venste side, vil dere kunne se et alldeles strålende Aurora Borealis, eller nordlys.' Det var helt spesielt å bivåne nordlysets spektakulære fargespill ti tusen meter over havet; det var som om det kom mot oss, omfavnet oss og brakte oss trygt ned, og jeg tok det som et svært godt tegn at Aurora ble ønsket velkommen til NordNorge av sin navnesøster nordlyset, og ikke minst ble jeg helt sikker på at hun hadde fått et sterkt, vakkert og helt riktig navn.
Her kommer det mer tekst og bilder så fort jeg har fått kamera!
