Den dunkle belysningen i kabinen gjorde det vanskelig å se på klokken til mannen ved siden av meg, en korpulent danske som var svært skeptisk til å skulle sitte ved siden av en hund på flyet. Han mente at de luktet stygt og lagde så mange ulyder, og det var da virkelig ikke dette han hadde betalt for, og så bannet han og svor på dansk til flyverten, som taklet det hele ved å sette seg ned og dra en, i mine øyne, lite overbevisende imitasjon av en barnehageonkel, men det funket fint for dansken, som sovnet umiddelbart etter takeoff, og produserte mye mer støy og lukt enn det Aurora gjorde!
Da vi nærmet oss Tromsø, så begynte Aurora å røre på seg, og klynket og bar seg litt for første gang, og jeg stakk hånden ned i vesken og strøk henne litt. Like etterpå kom det en beskjed fra kapteinen: 'Mine damer og herrer, hvis dere tar en titt ut av vinduet nå, spesielt dere som sitter på venste side, vil dere kunne se et alldeles strålende Aurora Borealis, eller nordlys.' Det var helt spesielt å bivåne nordlysets spektakulære fargespill ti tusen meter over havet; det var som om det kom mot oss, omfavnet oss og brakte oss trygt ned, og jeg tok det som et svært godt tegn at Aurora ble ønsket velkommen til NordNorge av sin navnesøster nordlyset, og ikke minst ble jeg helt sikker på at hun hadde fått et sterkt, vakkert og helt riktig navn.
Her kommer det mer tekst og bilder så fort jeg har fått kamera!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar